Historien bak - 20 års ventetid

Tenk deg at du får godkjent utbygging på din egen tomt i bystyret men at byrådet 14 år senere fremmer forslag om at den planlagte utbyggingen i stedet skal skje på nabotomten som du ikke eier. Videre at kommunen mener dine økonomiske interesser i saken blir ivaretatt av jordskifteloven ved at du kan kreve kompensasjon fra grunneier-naboen hvis nabo faktisk bebygger tomten sin og det evt. skulle bli planskapte verdier, en gang i fremtiden….

Du leste riktig, men la oss kort fortelle deg historien du ikke skulle tro har skjedd i virkeligheten:

År 2000 inngikk vi oppsjonsavtale om kjøp av første del av sjøeiendommen (dette er del av den 28 mål store tomteområdet ved høyspentmasten som det i dag på ny diskuteres om skal utbygges eller forbli som det er i dag). 

 

Samme år etablerte vi Bergen Båt på Kokstad, en suksesshistorie med rask vekst hvor selskapet for 2003 ble kåret til Gasellevinner i Hordaland og nummer to vekstbedrift på landsbasis. Behovet for mer plass og nærhet til sjøen meldte seg tidlig, men vi hadde allerede startet prosessen noen år i forveien mot kommunen om mulig utbygging. Kommunen meddelte at første mulighet var å få byggeprosjektet med ved neste rullering av KPA som var i 2004. Selv den gangen synes vi det var lang ventetid.

 

På den tiden styrte Høyre byen med fast hånd og ordfører Herman Friele kunne gratulere Gasellevinner Bergen Båt AS i 2004 og bedyre at det var slike vekstbedrifter Bergen trengte. Videre forsikret han oss om at dersom behovet for utbygging skulle melde seg, garanterte ordføreren at det Høyre-styrte byrådet skulle behandle søknad raskt og med positiv innstilling. Den dyktige byrådslederen Monica Meland tok oss raskt imot med åpne armer. Hun hadde satt seg godt inn i saken og var pådriver for at bygge drømmen kunne bli en realitet. 63 av 67 bystyrerepresentanter stemte for utbyggingsplanene ved avstemming i bystyret 2007. Saken var i boks trodde vi og kjøpte ut de første ni målene av eiendommen som vi hadde opsjonsavtale om. 

Men det skulle vise seg at saken ikke var over. Samme år fremmet nemlig Fylkesmannen Innsigelse til byggeplanene, og et meklingsmøte mellom kommunen og Fylkesmannen høsten 2008 førte ikke frem. Saken ble i 2009 oversendt til Miljøverndepartementet for avgjørelse der.

 

I 2010 fikk vi besøk av og hadde befaring av en hel busslast med kompetente lokalpolitikere og fagfolk fra Miljøverndepartementet som nøye saumfarte og gikk opp området. Konklusjonen kom raskt: Området var jo allerede bebygget med et monster av en høyspentmast, det var utilgjengelig, ikke i bruk og hadde således ingen nytteverdi slik det fremstod. I juni 2010 kom den positive konklusjonen til innsigelsen fra Fylkesmannen om at det ikke var i strid med nasjonale eller regionale føringer å ta området i bruk som byggeområde til vårt formål. Fylkesmannen fikk likevel medhold i at vårt byggeområde burde inngå i en områdeplan og at en rapport som dokumenterte at utbyggingen med båtplasser ikke ville forringe vannutskiftningen skulle inngå. Videre at byggeprosjektet skulle være publikumsrettet, gi allmenheten tilgang til sjøen osv. Når dette ble hensyntatt var det bare å sette i gang i dialog med Fylkesmannen, og områdeplanen kunne da egen-godkjennes av Bergen kommune.

 

Svaret på Fylkesmannens innsigelse fra miljøverndepartementet kan du lese her.

 

Med de siste hindrene ryddet av veien forpliktet vi oss så til å kjøpe ut det resterende byggeområdet på 18 mål og var nå svært ivrige etter å komme i gang. Vi engasjerte blant annet Rådgivende Biologer til å utrede kravet om vannutskiftning og miljø, og den rapporten kan du lese her.

Vi purret også fagetaten i Bergen kommune jevnlig, og saksansvarlig Mette Svanes bedyret at dialogen med Fylkesmannen var i godt gjenge. I 2012 begynte vi likevel å bli bekymret og tok direkte kontakt med saksbehandler hos Fylkesmannen som kunne fortelle at det fremdeles ikke hadde vært noe dialog med fagetaten om saken og at saken derfor stod i bero. Det var altså usant det vi ble fortalt, og dette hadde allerede forsinket planoppstart med mer enn to år.

 

I 2013 ble det imidlertid politisk godkjent planoppstart og en svært dyktig prosjektleder (Arne Matthiessen) ble satt på jobben sammen med oss. Det ble tre intensive år med meget godt tverrfaglig samarbeid med mange dyktige folk fra kommunen. Dette kunne også gjøre at byggeplanene samtidig ble detaljregulert slik at det skulle gå kort tid fra endelig godkjenning til byggestart. I 2016 var endelig det omfattende arbeidet ferdig og planen skulle på høring. Det var en god plan som både fagetaten og politisk ledelse var stolt av og stod fullt bak i sin innstilling til høringen.

 

Planene ble også under høringsperioden i 2016 presentert for lokalbefolkningen i en fullsatt Søreide skole med mange hundre fremmøte, men uten hun som selv hadde sendt invitasjon til møte, byråd Tryti (som heller aldri ville møte oss) Det var god stemning, men samtidig kom det fram et klart krav fra lokalbefolkningen om at veiutbedring av den trafikkfarlige Grimstadvegen måtte bli et krav i forbindelse med utbyggingen. Dialogen med kommunen forut for at planen hadde kommet til høring hadde ikke vært så god; kommunen hadde også avslått forespørsel om dialog med Fylkesmannen og mente vel at føringene fra departementet var tydelige nok. Uventet fremmet derfor Fylkesmannen i 2016 en ny innsigelse til planen som hadde vært på høring. Det var en del spørsmål de ønsket besvart, men la i ordlyden opp til og forutsatte at når disse spørsmålene var besvart så ville innsigelsen bli trukket og planen kunne egen-godkjennes av kommunen selv.

 

Innsigelsen handlet altså ikke om at man på ny skulle diskutere om området skulle bebygges, men snarere enkelte detaljer i planen. Fylkesmannen etterspurt blant annet søknad om dumping av steinmasser i sjøen, til tross for at denne var innsendt Fylkesmannen allerede i 2014. Kopi av søknaden finner du her.

Så skjedde det utenkelige. Vi skriver nå 2017, og fagetaten i Bergen kommune presterte det vi ikke nøler med å kalle et gedigent overtramp. I stedet for å avklare spørsmålene fra Fylkesmannen besluttet den nye mellomledelsen i kommunen – kalt Planforum – på et internmøte å forkaste hele planen om utbygging av båt hotell på tomten vår. I stedet beslutter Planforum å fremme sitt eget nye planforslag. Dette helt uten politisk behandling eller forankring. Referat fra møtet i Planforum kan du lese her.

Viktige byggesaker i Bergen kommune behandles og avgjøres altså i praksis «på bakrommet» av en uformell, egenoppnevnt gruppe medlemmer som ikke er folkevalgt og som kaller seg Planforum.

Vi har utredet og grundig forklart hvorfor det ikke er verken arealmessig eller økonomisk forsvarlig å gå videre med et alternativt nytt planforslag. En av våre mange henvendelser til kommunen og svaret til kommunen kan du lese om her.

Vi sendte også våre begrunnelser til Fylkesmannen og forespurte om et møte om saken, men de avslo å møte oss utbyggere. Svarbrevet til Fylkesmannen kan du lese her.

Det ble tross våre innspill likevel til at fagetatens alternative planforslag ble besluttet lagt ut på høring i 2018. Begrunnelsen fra Tryti var at man da hadde to alternative planforslag, og hun svarer: "Ut fra dette vil det i videre behandling foreligge to alternative løsninger som er nærmere belyst i høringer og gir et bredere grunnlag for oppsummerende vurderinger om aktuelt vedtak og realistisk grunnlag for gjennomføring."

 

Det ble også etter høringen klart for oss at det ikke ville være mulig å få til en gradvis utbygging i takt med at veiforbedringer ble gjort, slik det opprinnelige planforslaget i noen grad la opp til. Som kjent er det ikke avsatt noen offentlige midler til finansiering av Grimstadvegen, og uansett hvilke planer fagetaten eller vi utbyggere kan ønske oss blir det (grunnet byggestopp i området) ingen utbygging overhode uten at man samtidig sikrer finansiering av Ny Grimstadveg.

 

Med dette som utgangspunkt igangsatte vi utbyggere i felleskap fra 2018 et mer gjennomarbeidet helhetlig utbyggingsprosjekt for hele Vestsiden. Dette er betydelig redusert i omfang sammenlignet med tidligere planer, og har nå blitt Vestland Marina. Målet vårt var å imøtekomme og synliggjøre hva som kan være et minimum utbyggingsvolum for næring og bolig basert på at vi påtok et ansvar som hovedbidragsyter til ny Grimstadveg og infrastruktur med et beløp i størrelsesorden 30 millioner kroner.

Kortversjonen og kjernen i denne saken blir derfor nå: Det er ikke økonomisk mulig å bidra med nok penger til ny Grimstadveg og andre rekkefølgekrav med mindre det legges til rette for et visst volum bolig, nærmere bestemt det antallet og volumet som skissene i Vestland Marina legger opp til. Utfylling i sjø, store volum næringsbygg, jordskifte osv. er gode innspill, men den økonomiske virkeligheten er at denne typen virksomhet og leieinntekter aldri vil være i nærheten av å kunne bidra til at vi kan gi et bidrag i størrelsesorden de 30 millionene som er minimumsbehovet for å få til finansiering av ny Grimstadveg.  

 

Virkeligheten er imidlertid tydeligvis ikke så viktig. Byrådet besluttet nemlig i sitt møte 25. februar 2021 å kun fremlegge det alternative forslag 2 til behandling for bystyret. Foruten et kort møte med byråd Bakke i februar 2020 om saken (det var avsatt 30 minutter og vi spurte i forkant om møtet i hvert fall kunne utvides til 45 minutter, men fikk kontant nei) Til tross for mange forsøk senere fra vår side om å få møte byråd og byrådsleder for å diskutere saken med oss utbyggere mer grundig før den skulle besluttes i byrådet, førte disse anmodningene ikke frem. Det kom som en stor overraskelse når vi ble kjent med at byrådet plutselig hadde behandlet saken i februar 2021.

Denne saken handler derfor nå om et enten eller, da det alternative forslag 2 i realiteten er en skrivebords konstruksjon tenkt ut og ført i pennen av en fagavdeling helt løsrevet fra virkelighetens verden.

 

Nå er det derfor opp til Bergens politikere. Dersom et flertall skulle velge å slå ring om fagavdelingens alternativ er prosjektet i realiteten dødt. Da vil området forbli slik det er i dag i uoverskuelig fremtid, med dagens meget farlige trafikksituasjon.

 

Alternativet til denne triste skjebnen er at byens politikere nå står opp mot byrådets innstilling. Som historien viser er det på høy tid at rettskafne politikere nå står opp mot årevis med lemfeldig og tidvis direkte løgnaktig saksbehandling.

 

I første omgang er det nå opp til UMBY å behandle denne saken, og det er vårt håp at utvalget etter å ha satt seg inn i saken nå sender den tilbake til fagetaten med instruks om at også det opprinnelige justerte planforslag 1/1b (eventuelt etter ytterligere nye justeringer) forberedes til politisk behandling slik vi har påpekt de siste årene.

Da vil vi som enden på denne 20 år gamle visen i hvert fall få en rettferdig og demokratisk behandling og prosess. Man bør ikke akseptere at byrådet setter oss utbyggere sjakk matt, ved at det opprinnelige planforslaget ikke engang fremmes til behandling.

 

Som folkevalgt politiker har man (selv som medlem av et mindretallsbyråd) faktisk rett til å stemme etter sin egen overbevisning om hva som er riktig. Denne muligheten er så langt fratatt hele bystyret, idet det opprinnelige planforslaget ikke engang er besluttet fremmet av dagens næringsfiendtlige mindretallsbyråd, (som vi etter 20 år og med ovennevnte vedtak og utfall så langt, vel må ha lov til å kalle det sittende byrådet)

 

Man skulle tro at alle politikere, (etter over et år med den på forhånd helt utenkelige korona-krisen) NÅ fremover i hvert fall vil gjøre alt i sin makt for at nye arbeidsplasser kan skapes og at byggetiltak med store positive ringvirkninger iverksettes snarest mulig for å raskest mulig bringe samfunnet tilbake til en mer normalsituasjon etter hvert. Mange arbeidsplasser er tapt og arbeidsledigheten er som kjent rekordhøy.

 

Fortsettelse følger….

 

Per Alvern

Søreide Båt & Fritidspark

Gaselle done DN.jpg